Ditt vitnesbyrd?

Så del de gjerne her! Det kan handle om hvordan du har blitt frelst, at Jesus har helbredet deg, trøstet deg eller hva som helst.

6 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Mitt vitnesbyrd
    Gud er god, og Jesus er Herre. Han rakte sin hand i det bunnløse vann heter det i en sang, og det stemmer i mitt liv.

    Jeg ble frelst da jeg var 19 over telefon med en kjent helbredelsespredikant. Jeg hadde alt på stell da jeg var 16-17 og var nesten ferdig med videregående men så opplevde jeg en veldig trist hendelse i livet som førte meg ut i elendighet og rus. Jeg mener ikke bare fyll, som jeg var oppflaska med fra barndommen, men dop, hasj og tabeletter. Etter 3 år kom angsten, badtrippen og problemene innhentet meg for alvor. Utvist fra skolen ble jeg oppi alt. Jeg ringte predikanten etter forbønn på oppfordring fra familiemedlemmer som trodde på at han hadde en evne til å helbrede. At det var Jesus som gjorde sånt gjennom han tror jeg ikke det var så mye snakk om, men at han kunne gjøre noe tvilte de ikke på fordi de hadde fysisk sett en plattfot bli normal hos en godt bekjent.

    Jeg ringte og ønsket forbønn, men han spurte først; "Er du kristen/frelst"? Jeg svarte nei, og han forklarte meg veien til frelse, fra Adam og Eva til Jesus på korset, fra syndenfallet, det som skilte oss fra Gud og den ødelagte broa mellom oss og Han (vår rettferdighet er som en ødelagt bro til himmelen) som ble gjenopprettet pga Jesu liv, død og oppstandelse slik at vi på nytt kan forenes med Gud gjennom Jesu blod og renselse.

    I det jeg svarte litt usikker og nølende; "Ja, jeg tror på deg", så kjente jeg at noe skjedde med meg momentant. Jeg kjente en varme, glede og kjærlighet inni hjertet liksom. Det var noe nytt, uventet og hellig. Jeg visste ikke hva hellighet eller salighet var, så jeg skjønte det var noe utenom meg som kom inn. Jeg vet nå at det var Den Hellige Ånd, og Jesus som tok bolig i meg. I ettertid har jeg kjent hans nærvær utallige ganger under bønn og lovsang og tviler ikke det minste på Guds eksistens 8 år etter frelsen. Jeg vet Gud er god, og han vil ikke at noen skal gå fortapt.

    Alle dem som tok imot han gav han retten til å bli Guds barn står det i evangeliumet. Og dersom du med hjertet tror og med munnen bekjenner at Jesus er Herre skal du bli frelst står det i romerne.

    Jeg sa med en gang til familien; "Jeg er frelst!" til noens glede og andres forundring. Og slik er det til alle jeg vitner for, til noens glede, andres forundring, og kanskje til avsky og forskrekkelse for de siste, men det er ikke til å undre seg over fordi verden tar ikke imot han, fordi de elsker mørket høyere enn lyset står det i Johannes evangelium og de vil ikke komme til lyset for at deres synder ikke skal bli åpenbart. For det er nok en fornedrelse, eller ydmykelse å innrømme noe sånt tenker de vel kanskje.. de som har gjort seg opp noen tanker iallefall.

    Men takk Gud for en herlighet og kjærlighet du har å vinne i Kristus om du våger å ta et skritt ut i tro og åpner ditt hjerte for Jesus. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde tenkt særlig på sånne ting før jeg ble frelst, men mitt hjerte var åpent da det gjaldt. Jeg var på rett sted til rett tid, og det var nok Gud som hadde jobbet med meg i forveien. Og ordet fra Gud må smelte sammen med våre hjerter ved troen, for hvis ikke kan man ikke ta imot. Det blir da isåfall som Jesus sa; De har ører til å høre med, men de hører likevel ikke. De har øyne til å se med, men ser ikke.

    Jesus sa også: Alle dem Faderen kaller på, kommer til meg. Og de som kommer til meg vil jeg så visst ikke støte i fra meg.

    Jesus står alltid klar. Han står og banker på døren, og om noen hører hans røst og åpner opp vil han gå inn og ha festmåltid med han.

    SvarSlett
  3. Flott side, og godt å se at folk tar imot frelsen! Trist at så mange velger å si nei til et evig liv med Gud, en tilstand med glede og kjærlighet som er utenfor alt jeg kan fatte og begripe.

    Fikk min frelsesopplevelse ved konfirmasjonstider. Levde hele tiden i opprør mot Gud, og bestemte meg egentlig som ganske ung gutt å ikke ha noe med kristendom å gjøre. Hadde jo selvsagt en barnetro som veldig liten, og har i tillegg bodd på Østerbo evangeliesenter før jeg kom i fosterhjem som femåring. (mulig det kan være de traumatiske opplevelsene jeg opplevde i et hjem preget med narkotikamisbruk og vold som fikk meg på den ville tanken at det ikke eksisterte noen Gud?). Men ved konfirmasjonstidene forandret alt seg. Jeg som hele tiden spottet og gjorde narr av kristne ble selv en kristen som i de siste årene har blitt spottet og gjort narr av.

    Går nå mitt første år på videregående skole, uten en anelse om hva jeg vil bli, men kjenner en dragning mot å bli pastor.

    SvarSlett
  4. Først og fremst takk for en flott blogg.

    Jeg har "alltid" vært en kristen, født og oppvokst i et hjem hvor Gud alltid har stått i sentrum.Om min far hørte jeg forstanderen i vår menighet si, at der teologer stå og rører i vannskorpa, dykker din far ned på dypet. Alt fint og flott. I grunn et glansbilde av hvordan en kristen kjerne familie skulle være. Ikke vold, ikke alkohol, absolutt alt bare bra.

    Men...

    Så begynner tvilen til en 16 år gammel gutt. Ting er vansklig i forhold til jenter, blir urettferdig behandlet av venner, mobbet, ledd av, frosset ut, forventnings press på skole, ting i større og mindre grad.....

    Så kommer den naturlige varianten med bønn til Gud i fortvilelse: Hvis du finnes og det er en mening med livet mitt må du vise meg det, på en måte som jeg forstår. Klart tegn! Ikke vage tolkninger.

    Noen dager etter dette, kolliderte jeg med motorsykkelen. Traff en bil rett i siden, landet på hodet i glassruta til bilen. Slo salto før jeg landet på ryggen en halv meter fra en murvegg. Hadde en glassflaske med cola på innerlomma, for jeg var på vei til trenning. Heldigvis gav ikke ruta etter og heldigvis at flasken "poffet" og ble bare bitte små glassbiter. Heldigvis landet jeg rett før murveggen og ikke oppe på den, med rustene vinkel jern. Heldigvis bare materielle skader, untatt et arr på beinet mitt.

    Ble hentet av sykebilen og lagt til observasjon på sykehuset. Midt på natten våknet jeg av den automatiske blodtrykksmåleren. Ikke noe dramatik i det, men stemmen som spurte meg "Husker du hva du ba om?" ble dramatisk for meg. Trodde først at det stod noen der, men rommet var helt tomt. Før stemmen igjen sa" Husker du hva du ba om?" Med et forstod jeg og tårene rant.

    Den natta ba jeg dypt og inderlig og takket for at det er noe som er større enn meg selv, som er allmektig og som har kontroll. Og at Han så akkurat meg...... Og at han har en mening med alt og alle. Også meg...(Og faktisk deg...)

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. Mannen som møtte Jesus på marinebåten.

    Dette er Nils sitt vitnesbyrd om hvordan han ble utsatt for et drapsforsøk og møtte Jesus i en nær døden opplevelse.

    Det er ikke en kriminalroman eller lignende, men en sann historie som forfatteren selv opplevde.

    Her forteller Nils Pettersen om hva som hendte den morgenen ombord på marinebåten og hva opplevelsen gjorde med ham.

    Du lurer kanskje på om dette med Jesus er en realitet. En ærlig tviler kan man si. Etter å ha lest dette heftet om en mann som både så Jesus og samtalte med ham så er det ingen grunn til å tvile på hans eksistens.

    Dette heftet finnes tilgjengelig på siden
    www.padenandresiden.net

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)