onsdag 16. april 2014

Kast ut forkastelsen!

Haha, jeg så med en gang at overskriften ble snodig. Men jeg mener virkelig det jeg skriver, det er på tide å kaste ut det som hindrer deg i å fullføre løpet! Og jeg har levd i mange år under forkastelse, og ser ingen grunn til å gni det mer utover enn nødvendig. For det handler ikke om hva man har opplevd, hva mennesker har gjort mot deg eller hvordan du føler det. Jeg vet det er tøft å høre om du faktisk sliter med forkastelse, men jeg vet også at det er ingenting annet du trenger mer å høre enn akkurat det. Det handler om hva Jesus har gjort for deg, hvilken fremtid han ønsker for deg, de løftene han har gitt deg og hvor høyt din himmelske Pappa elsker deg!

Hver dag ser jeg mennesker som sliter med forkastelse. Du kan høre det når de snakker, om hva hjertet deres flyter over av. Du kan se det i øynene deres og du kan se det på oppførselen. Nå har jeg ingen statistikk å vise til, men ut i fra et åndelig perspektiv av mennesker jeg kjenner som har/har hatt forkastelse over seg, så tror jeg minimum 80% av Norges befolkning sliter med akkurat dette. Derfor er det så viktig at flere har kunnskap og åpenbaring. For ved mangel av dette, går folk til grunne.

Forkastelse er åndelig. Den kan kanskje starte i det fysiske, ved at en person opplever forkastelse, men dette er i tilfelle bare en dør for ånden av forkastelse til å komme inn. Det er demonisk. Det trenger ikke gjøre deg redd! Jeg har selv trellet under forkastelse i årevis, og først i 2011 ble jeg fullstendig fri. Den startet allerede i barndommen, og videre gjennom tenårene eskalerte det da jeg ble utsatt for mer forkastelse. Når jeg var 19 år var jeg kommet til kronen av forkastelsen, og jeg opplevde at jeg var forkastet som venn, kjæreste, elev, datter, søster - ja, til og med av Gud. Forkastelse er ikke sannhet, men den forteller følelsene dine løgner. Satan er løgnens far. Ånden av forkastelse har en stemme som alltid trykker deg ned. Den vil ikke se at du reiser deg eller at du bærer frukter. Den gir deg mismot, frykt, håpløshet, avmakt, sinne, bitterhet, opprørskhet, ensomhet, depresjon og kan ende med død/selvmord. Den er det akkurat motsatte av hva Guds Ord og Den Hellige Ånd vil gi deg.

Selve forkastelsen kan ha flere uttrykk, og jeg er veldig enig med hvordan Derek Prince i boken "Guds botemiddel mot avvisning", beskriver tre uttrykk;
1. Den som gir opp
2. Den som holder ut
3. Den som slår tilbake
Den som gir opp er ofte den samme personen som har tendenser til å isolere seg og bli svært opptatt av seg selv og hva han/hun har opplevd. Avmakt og selvmedlidenhet er som regel de to tydelige uttrykkene av disse personene. Han trenger ofte mye oppmerksomhet fra menneskene rundt seg og blir i stor grad krevende. Disse har lett for å havne inn i depresjon og passivitet.

Den som holder ut har ofte en mur rundt seg som skjuler den indre smerten og skammen av forkastelse. De er ofte overfladiske, snakker mye og du kommer aldri "inn på dypet". De holder ut, uten å kjenne for mye på hva som egentlig plager. De later som om ingenting er vanskelig og skaper en falsk lykke-boble rundt seg.

Den som slår tilbake har en "fighter-innstilling". Slike mennesker blir opprørske og utagerende, og er ofte fylt med hat og bitterhet. De er aggressive og kjemper i mot de som vil nærme seg dem, selv om det er i kjærlighet, på bakgrunn av den forkastelsen de har opplevd.

Felles for alle disse uttrykkene er at de isolerer seg fra å ta til seg ekte kjærlighet og oppbyggelse.

Forkastelse kan skape forskjellige uttrykk som lett kan misoppfattes med personligheten til vedkommende. Det er likevel nødvendig å presisere at dette ikke er personligheten til et menneske, men frukter av en ånd av forkastelse i ens liv. En perfeksjonisme, hvor man alltid skal klare best mulig, men aldri blir fornøyd. Man har ofte lett for å bli utbrent og misfornøyd med det man gjør, eller er fylt av frykt for hva andre mener om hvordan man ser ut og/eller arbeidet ens.

Man kan ofte oppfatte forkastelse som en innadvent personlighet, passivitet og latskap, selvmedlidenhet og så videre som personlighetstrekk, men i virkeligheten så er det frukter av forkastelse. Syndige lidenskaper som begjær etter det samme kjønn kan også ha sin bakgrunn i forkastelse, ved at man har blitt såret/forkastet av det motsatte kjønn og det opparbeides et hat, og man feiltolker dette til at man er homofil. Andre ting som søken etter tilfredsstillelse i sex, penger og andre ting som ikke i sannhet kan fylle tomrommet, kan også ha sitt opphav i forkastelse.

Når jeg omtaler uttrykkene av forkastelse, omtaler jeg de som "frukter". Dette er negative frukter. Men når Bibelen snakker om Åndens frukter så er det som følgende;

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet (Gal 5,22)

Når Jesus gikk forbi fikentreet og så at det ikke bar frukter, så forbannet han det. Litt senere var det fullstendig dødt. Vi skal kjenne hverandre på fruktene og vi er kalt til å bære gode frukter. Dette betyr ikke at vi skal streve med å elske hverandre, være trofaste eller avholdne. Frukter kan ikke presses frem! Og dessuten er det ikke Victorias frukter det heter, eller Paulus' frukter for den saks skyld. Det er ÅNDENS frukt, altså fullt og helt Den Hellige Ånds gjerning i og gjennom oss. Eneste vi skal gjøre er å si "Jeg vil" og være ledet av Ham. Tillat Den Hellige Ånd til å gjøre noe nytt i deg! Omvend deg fra det du ser ikke er godt. Lytt til Ham og vær lydig mot det Guds Ord forteller deg.

Guds Ord er liv og ånd. Det gjør deg levende! Guds Ord er et tveegget sverd, det skjærer marg og bein. Guds Ord vil skjære bort de delene av deg som ikke er til Hans ære. På samme måten som Jesus forbannet fikentreet og det ikke lenger bar frukt, så kan den forkastelsens rot i deg forbannes, slik at du ikke lenger bærer frukter av forkastelse.

Jeg har virkelig fått oppleve at Gud er en kjærlig Far og en omsorgsfull Trøster. Og jeg vet at Han elsker meg. Samtidig, og dette er ikke en motsetning til hva jeg nettopp skrev, så har jeg opplevd at Gud har irettesatt meg og vært svært tydelig med meg. Han har bedt meg om å slutte å fortelle meg selv og Ham om alle mine bekymringer, Han har bedt meg om løfte blikket, Han har stått fast på at jeg skal tilgi når ingenting i meg har villet det, og Han har sagt tydelig i fra når jeg levde i synd. Gud har ingen glede i at folk er sutrekjerringer eller selvopptatte. Slutt med det! La Guds Ord fornye sinnet ditt!

For meg hadde forkastelsen et veldig sterkt grep omkring livet mitt som bare Jesus kunne løse meg fra. Det er viktig å vite at det ikke finnes noen menneskelige teknikker eller metoder som kan løse mennesker 100%. Vi kan til en viss grad klare å leve videre, som med en funksjonshemming. Men Gud ønsker å sette oss fullstendig fri. Men for at vi kan bli fri, så må vi ha kjennskap til sannheten. For Jesus sier; "Og de skal kjenne sannheten og sannheten skal gjøre dem fri".
 Hva gjør at vi kan klassifisere forkastelse som en løgn? Det motsatte av forkastelse er utvelgelse. Gud har sagt i Sitt hellige Ord at vi er utvalgt, hør bare på hva som står i Jesaja 41,9;

Nei, Gud har ikke forkastet deg. Dette er hovednøkkelen din til legedom; Hans kjærlighet. Han er den perfekte Lege, som virkelig går inn i de dypeste og vondeste sårene som kan virke ulegelige og får dem til å gro helt perfekt.


 Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. Og i dette er kjærligheten; at Gud har sendt sin Sønn til soning for våre synder. Forkastelse har sitt opphav i frykt, og ofte frykt for å gjenoppleve tidligere erfaringer. Ved å forstå - ikke bare med hodet, men med hjertet - at Gud er din perfekte Pappa i himmelen som elsker deg, så vil det drive frykten og forkastelsen ut. Og det fullkomne bildet på at Gud elsker deg, er at Han sendte Jesus Kristus, sin Sønn for å dø for deg. Og gjennom Jesus, har du fått frelse (tilgivelse for syndene, gjenopprettelse, befrielse, helbredelse, favør).

"Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg!"


Min egen erfaring om det beste du kan gjøre dersom du sliter med forkastelse og indre sår, er å hengi deg til Den Hellige Ånd. Jeg tror det er veldig undervurdert. Vi snakker om teknikker og metoder, men jeg er overbevist om at en fullstendig legedom bare er mulig gjennom Gud. Ved å hengi deg til Den Hellige Ånd, så overlater du til Ham å gjøre et verk i deg. Når jeg gikk gjennom min mest intense fase av sorg og sår, så var jeg helt avhengig av å hvile i Hans nærvær. Altså, vi har jo alltid Han på innsiden, så jeg mener ikke at Han driver å vandrer frem og tilbake fra oss. Han har tatt bolig i oss, og forblir der så lenge vi holder oss til Jesus. Men jeg snakker om å aktivt å søke inn til Hans nærhet, ved å prioritere dette i hverdagen. For selv om vi er fylt av Den Hellige Ånd, så kan vi ha en hverdag uten å oppleve Hans trøst, godhet og nærhet, med mindre vi åpner opp for at Han kan få gjøre det. For Han er virkelig en gentleman, og tvinger seg ikke på mennesker som ikke ønsker Ham.

Når du hengir deg til DHÅ, så skjer det mye på innsiden som jeg ikke klarer å forklare. Jeg brukte ukevis bare å lytte til Ham, og det forvandlet meg for alltid. Og det er et mysterium akkurat hvordan Han gjør det, men jeg vet at Han gjør det. For meg så lå jeg bare på sofaen (jeg var veldig fysisk syk også i denne perioden) og hørte på Hans "hjerteslag". Han gjentok i flere uker de samme ordene; "Du er min datter", "Jeg elsker deg" og "Du er verdifull". Det høres jo altfor enkelt ut, men virkelig... det forvandlet meg fullstendig.


Videre så var dåpen i Den Hellige Ånd og dåpen i vann to viktige "ting". OK, det er lite populært å høre, men Jesus sier at vi som troende skal døpes. Så vil vel alle forvente en dåps-diskusjon her, men det har jeg ingen hensikt å gjør. Men jeg tror på voksendåp av mennesker som er kommet til tro på Jesus, enkelt og greit.


Dåpen i Den Hellige Ånd åpnet opp for at DHÅ kunne virke i livet mitt på en langt større måte. Samtidig var å be i tunger/be i Ånden svært oppbyggende. Jeg opplevde at etter å bli fylt av DHÅ så ble sinnet mye "klarere" og tankene ble sunnere. Etter den dåpen hadde jeg også mye lettere for å forstå og høre hva Gud talte til meg, noe som alltid er viktig. Bibelen ble lettere å forstå, bønnelivet fikk liv over seg og jeg ble fylt av Guds ild!


Dåpen i vann var også svært viktig, fordi det var en synlig bilde på hva som skjedde i frelsen; Jeg begravde det gamle. Jeg tror aldri jeg hadde vært kvitt det tankekjøret som plaget meg om jeg ikke hadde gått i dåpens grav. Det var både en begravelse av mine synder og gamle liv, samtidig opplevde jeg at det var en begravelse av det som hadde skjedd med meg. En begravelse av hva andre mennesker hadde påført meg. For jeg fikk svært mye kamp på sinnet når jeg skulle legge bak meg alt det vonde som hadde skjedd, og jeg måtte stå fast i at ved valgte ved dåpen å begrave alt sammen. Det var en samvittighetspakt mellom meg og Gud, og den var tydelig fremfor både mennesker og hele den åndelige verden. Satan visste godt om hva som skjedde i dåpen! Og det er nok derfor det er så mye kamp mot den. Men du har valget selv, om du vil bli kvitt problemene dine, så vær lydig mot Guds Ord. Bli frelst, døp deg, bli fylt av Guds ild og kraft gjennom Den Hellige Ånd!


Om det er spesielle ting som gjør at du har opplevd forkastelse, som f.eks. en forkastelse av mor eller far, så gå inn i Guds Ord og finn ut hva Han sier om fars- eller morskjærligheten. For Gud er vår himmelske Pappa, men det er tydelig at Han både kan gi oss en perfekt kjærlighet som både mor og far. Altså, han kan fylle alle de behovene for kjærlighet vi måtte ha. Dersom det er andre ting som gjør at du har opplevd forkastelse, som f.eks. mindreverdighet, utseende osv. så finn ut hva Gud sier om deg. For det viktigste og mest betydningsfulle ordene som er talt over deg, er talt av Gud. Og Han har alltid en intensjon etter å bygge deg opp, men det er avhengig av at du hengir deg til Han og Hans Ord. For uten det, så får Han ingen spillerom i livet ditt.


Kom deg ut av selvmedlidenhet! Ja, jeg mener det virkelig! Jeg kastet bort måneder og år av livet mitt ved å bade i min egen selvmedlidenhet. Du kommer aldri til å oppnå noe gjennom det. Og ved å gi det opp, så åpner du opp for Guds overnaturlige legedom, glede, fred og kjærlighet (ja, alle Åndens frukter) kan få virke i og gjennom deg. Vi skal så klart glede oss med de glade og gråte med de som gråter, og jeg sier ikke at sorg ikke er "lovlig". Klart vi trenger trøst og en armkrok i blant, og det er helt greit! Vi må være romslige og rause mot hverandre. Men jeg snakker om usunn selvmedlidenhet, hvor du gnager på det vonde hele tiden. Det er som å putte fingeren sin inn i et sår hele tiden, det blir bare verre og kommer aldri til å gro. Gud er virkelig nådig og barmhjertig mot oss likevel. Han ber oss ikke bare om å reise oss uten å gi oss den kraft som vi trenger til det. Om Han ber deg om å slutte med selvmedlidenhet, så har Han også gitt deg den kraften som skal til. Men det er viktig at du bevarer hjertet ditt og tar et bevisst valg om å stå fast på Guds Ord.


Gud ønsker å oppmuntre deg! Bare les alt Han forteller deg gjennom Sitt Ord:

"Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår." (Salme 147,3)

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp." (Jer. 29,11)

"Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han bære lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede." (Jes. 40,11)

"Jeg tok deg ved hånden og hentet deg fra jordens ender og kalte deg fra dens ytterste kanter. Og jeg sa til deg: Du er min tjener! Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg! Frykt ikke, for jeg er med meg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd." (Jes. 41,9-10)

 "Kom til meg, alle som strever og bærer tunge byrde, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." (Matt 11, 28-30)


"Du elendige, du som har vært kastet hit og dit av stormen og som ikke er trøstet. Se, Jeg legger edelsteiner som byggesteiner, og Jeg legger dine grunnvoller med safirer. Jeg lager dine spir av rubiner, dine porter av krystaller og hele muren rundt deg av herlige stener. Alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. I rettferdighet skal du bli grunnfestet. Undertrykkelse skal være langt borte fra deg, for du skal ikke frykte for noe, og redsel skal ikke komme nær deg. Sannelig, de skal samle seg til strid, men det kommer ikke fra Meg. Hver den som går til strid mot deg, skal falle for deg. Se, Jeg har skapt smeden som blåser på kullet i ilden, som finner fram redskap til sitt arbeid. Det er Jeg som har skapt ødeleggeren til gjøre skade. Ikke noe våpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg imot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren" (Jes 54, 11-17)

 "Se, hvor stor kjærlighet Faderes har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi." (1 Joh. 3,1)
 "Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1 Joh 4,9-10)

 "Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først." (1. Joh. 4,18-19)

 "Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort." (Åp. 21,4)
 "Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef. 3,14-19)







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)