onsdag 18. september 2013

Heartbeats

I bønn igår kjente jeg hele tiden på at Gud talte... "Kom nærmere.." En stille stemme hvisket; "Hør..." og jeg opplevde som om jeg kunne høre min himmelske Pappas hjertetoner.. du-dunk, du-dunk...

Som stadig forelsket kone til hr. Gjerde så elsker jeg å høre hans hjerterytme når jeg ligger i armkroken hans og hviler hodet på brystkassen hans. Det er noe med det som gjør meg så trygg.

I 2009 så var jeg gjennom en sykdomsperiode hvor hele kroppen min var fylt av smerte. Alt var vondt. Når jeg bevegde meg så knirket leddene og gnisset i smerte. Jeg som egentlig er rimelig energisk og bevegelig, ble istedenfor sittende i sofaen. Nattesøvnen kom bare dersom jeg hadde elektrisk varmeteppe å ligge på. Jeg var fullstendig tom i meg selv.

Men likevel så var den perioden så god, for jeg ble i fred og ro liggende å høre på Guds hjertetoner. His heartbeats. I ukesvis så gjentok han det samme ordene dryppende av pappakjærlighet; "Du er min datter... Du er verdifull... Du er vakker... Jeg elsker deg.." Igjen og igjen. Jeg ble aldri lei av å høre disse enkle ordene, og de forvandlet meg fullstendig.

Daglig så minte Pappa Gud meg på ordene fra salme 91, og pakket dem som vanlig inn i sin herlige kjærlighet, den perfekte pappakjærligheten som sendte sin egen Sønn, Jesus Kristus til å dø for mine synder og sykdommer, så jeg skulle bli fri for alltid. Det burde vært den verste tiden i mitt liv, særlig siden hele livet fra det ytre så ut som det falt sammen. Men jeg ble bare mer og mer grunnfestet i hans kjærlighet og nåde.

Også når jeg var 11 år så det ut som livet til både meg og familien min holdt på å falle fra hverandre. Mamma ble som kjent diagnostisert med bipolar lidelse, familien ble rykket fra hverandre på alle områder og ingenting var i nærheten av et normalt familieliv. Ikke bare var mamma syk, men vi flyttet, alle fire barna var i stor krise, samt en overarbeidet pappa og mange flere ting som jeg ikke skal nevne her. Men også her viste min gode Pappa at han regjerer på tronen, der han la sine store, trygge armer rundt meg og lot meg hvile - midt i stormen.

Det kunne vært det tidspunktet hvor jeg sa; "Vet du hva, Gud.. dette gidder jeg ikke! Her tjener jeg deg natt og dag, men så ender mamma opp med å bli syk og hele familien blir ødelagt?! Jeg går!". Men jeg hadde ingen annen plass å gå. Så dette ble tidspunktet hvor jeg fikk bli kjent med ham helt alene, ikke gjennom mamma og min barnetro, men gjennom en nær relasjon med Jesus Kristus. Ved å ta et valg om at Jesus er min Herre og Frelser.

Han tok meg til sides, ut av alt bråket, og jeg fikk høre hans hjertetoner; "Du er min datter.. Jeg er så fornøyd med deg! Du er vakker og jeg gleder meg over deg!".

 Vår himmelske Pappa Gud kan snu enhver situasjon til det gode. Jeg ble fullstendig helbredet for disse smertene og plagene jeg hadde i 2009. Mamma ble fullstendig helbredet for bipolar lidelse. Igjen står jeg som fullstendig gjenopprettet av alt det som Satan ville som ondt, og med løfter om at det skal bli enda bedre! Ingenting kan rykke oss ut av Hans kjærlighet.

1 kommentar:

  1. Så bra skrevet Victoria! Tror bloggen din er veldig veldig viktig, og at den er med på å spre kjærlighet, godhet og sannhet til mange. Heia deg! Håper du får en god start på det nye året :) Klem, Ida

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)