fredag 5. november 2010

Stigmatisert som kristen og singel?

Hmm. Jeg må si at jeg tenker litt på sivilstatusen min om dagen. Singel. Jaja. Hva så? For meg så handler det ikke om sivilstatus, men om Jesus.

Det blir liksom forventet at jeg skulle ha funnet den store kjærligheten allerede, selv om jeg "bare" er 22 år. Helst for fem år siden. Kan ikke vi mennesker slappe av? Det er ikke vår egen timeplan som burde være i fokus, men Guds.

"Stakkars Victoria" er liksom blitt kjennemerket mitt.

Jo, jeg drømmer om ekteskap og barn, men ikke på bekostning av mitt liv med Herren. Fokuset er ikke på en mann, men på Jesus og videre på Hans fullkomne plan. Hva skal jeg med en mann som Jesus ikke har utvalgt til meg?


Nemlig! Mitt hjerte tilhører ingen andre.

Jeg ser ikke poenget med dating og flørting. Jeg orker ikke ha noen kjærestegreier frem og tilbake. Faktisk forlanger jeg at Gud selv skal vise meg hvem jeg skal ha, og har han ikke vist meg at du er min utvalgte, da er jeg ikke tenkt å innlede noe forhold til deg. Hvorfor skulle jeg gå på kompromiss?

Jeremia 29,11 passer jo like godt inn i hvilken som helst situasjon. Jeg simpelheten elsker dette verset!

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

For jeg har ingen farløs ånd. Jeg klarer meg særdeles fint, alene med Jesus :-)

..bare for å få oppklare litt ting ;-)

2 kommentarer:

  1. Skal sei ditte e jenta som veit ka ho står på ja! :P veldig bra ^^ men et spørsmå: finst det berre en rett eller kan det finnast fleire rette? Kan det være at Gud he gitt oss en fri vilje til å velge den vi skal dele livet med, men at Han gjærne he lyst å være med i det valget slik at vi ikkje gjer et dårlig valg? ^^ berre nåken tanka ej hadde =) Ej trur at om vi finne, det som vi kalla ''den rette'', so vil det være nåke Gud allerede he lagt ned i våre hjerte :) det vil være en connection der som ikkje heilt kan forklarast, men en kjenne en fred over det:) ofte slik Gud tala til oss, gjennom fred eller det motsatte uro. Trur det e viktig å ikkje være alt for anspent i forhold til det å tenke ''den rette'', men heller tenke fred eller ikkje fred=)

    SvarSlett
  2. Hehe, forsovidt! Fleire "rette" trur ej det kan finnast. F.eks. om ej skulle bli enke noken gong, so kan det hende Gud he utvalgt en ny. Men Han he ikkje utvalgt nye til oss dersom vi velge å forlate han/ho som vi gifta oss med :)

    Ej trur den freden du snakka om e ganske obligatorisk gjennom heile livet. Egentlig burde vi være so avhengige av at Gud gir oss Sin fred, at vi ikkje turte gå ut døra uten å kjenne den! hehe :) Men ej trur nok det finst mange, mange ekteskap rundt omkring der Gud ikkje fekk være med på bestemmelsen - ettersom vi ser so mange ulykkelige kristne ektepar også. (det betyr SJØLSAGT ikkje at vi he noken rettighete på å skille oss fordiom!)

    Veldig fint det du skrive der ja :) Om vi søke Gud, so vil vi kjenne om det e rett eller feil. Derimot kan vi bli litt tapt inn i det viss vi ikkje søke Gud.. Alt som e Guds vilje e jo til vårt beste - so det åleine e grunnen til at Han vil ha oss til å søke Han! :) Han veit det allerede, koffor ikkje spørre na? Ej trur egentlig konklusjonen e: "Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal du få alt det andre i tillegg"! ;)

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)