torsdag 18. februar 2010

Knuste hjerter

Det er noe som ligger dypere enn sår og skrammer i huden, dypere enn sykdommer som tærer på kropp og noe dypere enn enhver nød. Og det er et såret hjerte.
Det slår meg stadig vekk, hvor mange som lider under de dype sårene i sjelen. Sår som livet har gitt.. og andre mennesker. Utrygge barndommer, overgrep, svikt i kjærlighet fra mennesker - lista er lang. Og mange fler enn vi liker å tro kjenner på de åpne sårene innvendig.

Mange undrer seg hvorfor hendene til Jesus - som er oss kristne på jorda - ikke rekker frem. Hvorfor de ikke helbreder, hvorfor de ikke leder mennesker til Jesus og hvorfor de ikke lever i den velsignelsen som Gud ønsker å gi oss. Men jeg tror det finnes så mange sårede kristne også. Jeg tror det er så mange som sliter for å overleve med seg selv bare en time eller et sekund. Fordi de bærer på en så stor byrde og en så inderlig smerte innvendig, som hemmer de fullstendig..

Jeg skal slutte å skrive om dem og de. For det har også omhandlet meg selv. Det handler om meg selv, og det er grunnen til at jeg klarer å se at mennesker faktisk sliter med disse betente sårene. Fordi jeg har vært der selv. I den mørke dalen - dødsskyggens dal.. Der ingenting virker lyst, og ingenting ser ut til å ha mening og fremtid. Jeg har sett mørket i øynene og undret meg over "Når skal du gripe inn, Herre?". Mens sorgen ikke bare blir en følelse, men en fysisk smerte i hjerte, som en kniv som vris rundt midt inn i hjertemuskelen.

Vi klarer ikke gå rundt som nikkedokker alltid. Vi skal ikke gå rundt som nikkedukker alltid! Det står skrevet at vi skal glede oss i Herren, og det er noe jeg ser på som en viktig ting. Men livet er lunefullt her på jorden, og vi kan ikke gå et helt liv uten en tåre, eller uten å se nød og elendighet. Det griper oss, alt som skjer rundt og med oss. For det er en tid for alt. Både en tid til å gråte og en tid til å le. Gleden i Herren går dypere enn bare de overfladiske smilene - det handler mer om en hjerteholdning.

For det er noe jeg kjenner så tydelig Jesus vil si til Norge idag. At Han ser alle sårene dine, all smerten du har båret og alle bekymringene du drar på. Han ser de tunge børene du bærer, bak de lette trinnene. Han er ikke overfladisk, for Han ser inn til ditt indre. Hvorfor bærer du dem selv? Hvorfor kjenner du på smerten? Har ikke Jeg allerede båret dem, og spikret dem til korset? Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile. Kom med ditt nedbrutte hjerte, og Jeg vil gi det legedom. Jeg vil igjen gi deg håp og fremtid. Jeg vil gi deg gleden tilbake. Kom å lær av meg, og ta imot Min kjærlighet og barmhjertighet. Mitt barn, Jeg elsker deg.


Det var en tid hvor jeg bar på en tung og smertefull byrde, uten at jeg skal gå inn på noen detaljer her. Jeg kjente hvor ondt livet kunne være, og hvor langt et lite minutt kunne virke. Når solen slettes ikke gikk opp om morgenen, og månen ikke skinte om natten. Egentlig så renner tårene bare ved å snakke eller skrive om dette. For det er vondt, men nå er det heldigvis bare vonde minner.

Æren for at det gikk bra kan jeg ikke gi til et menneske. Ikke til meg selv eller de rundt meg. For jeg prøvde å støtte meg både til meg selv og til andre, bare for å oppleve at det var ikke nok. Jeg kunne ikke få det jeg trengte, for mennesker ville bare dekke over det vanskelige, og kamuflere sårene i mitt indre.

Men èn dag jeg var ute fikk jeg den hjelpen jeg trengte. Jeg hadde en av de veldig tøffe dagene, og hadde det vondt. Og det virket ikke ut som noe hjalp akkurat da, og det hadde gått så lenge uten at smerten gav seg. Jeg tenkte egentlig mot slutten.. om jeg kan si det sånn. Nå rører jeg vel ved et tabu-tema, for kristne som følger Jesus skal ikke ønske seg bort og iallefall ikke vurdere og planlegge noe sånt. Men helt ærlig så var det akkurat det jeg gjorde. Fordi jeg så for meg at bare Himmelen kunne få det til å bli bedre.

Jeg var på vei nedover en bakke mot fjæren, med tårene rennende nedover kinnene og jeg gråt sårt til min Gud, mens jeg tenkte over livet mitt. Det ødelagte og mislykkede livet mitt. Så sa jeg "Vel Gud, det er faktisk ikke verdt noe som helst, livet mitt. Det er uten betydning og uten verdi. Men Du er min siste utvei, og faktisk min eneste utvei. Så om Du vil ha det, så skal Du få det. Om Du kan bruke meg, så kan Du gjøre det. Jeg gir Deg livet mitt. Jeg kan ikke gjøre noe med det selv."


Det skjedde ikke helt umiddelbart, men etterhvert så kjente jeg at Jesus jobbet med hjertet mitt. Det helt fullstendig sønderknuste hjertet mitt. Han tok bit for bit, og puslet det forsiktig sammen. Jeg fikk leve i Hans kjærlighet, og plutselig fikk livet en snu. Det å leve for Gud gav meg mening og verdi - i Ham!

"Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår."

Det handlet om å kunne hvile i Guds nærhet, mens Jesus gjennom Sitt hellige blod fikk virke på disse dype sårene, og helbredet dem. Ikke bare overfladisk, men innenfra og ut. Jesus kan hjelpe enhver med ethvert problem, fordi Han har båret dem alle. Han ble virkelig såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Og Han tok straffen som vi skulle ha, og ved Hans sår har vi fått legedom (Salme 153). Både til de utvendige og innvendige sårene.


Jeg bare ber om at Norge skal få oppreisning og fullstendig helbredelse på disse innvendige sårene - som ingen ser ut til å legge merke til. Jeg bare ber om at alle som bærer tunge byrder kan komme fremfor korset og legge dem av seg, og la Jesu blod vaske bort all synd, sykdom og smerte. Ber om at flere skal få se den utstrakte hånden til en Frelser som ydmyket seg for vår skyld - og ta imot det Han har å gi; evig liv og helbredelse i alle deler av livet.

Jesus elsker deg.
Og Gud velsigne deg.

6 kommentarer:

  1. sykt bra innlegg!
    jeg merker at jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver om.
    Jeg synes det er litt vanskelig å være kristen i min klasse, jeg bor i en bitte liten bygd på Sørlandet, og i min klasse er det tre eller fire stykker som er kristne, av 33!
    Jeg har blitt såra en del ganger av gutter jeg har vært forelska i, jeg ber til Gud, men jeg kjenner ikke noe forskjell,liksom!
    Hoff, folk tenker sikkert at det jeg skriver å tenker er litt rart, men!
    Jeg har det litt vanskelig for tiden, jeg får liksom ikke helt bestemt meg, og får ikke den støtten jeg trenger fra venninnene mine,kanskje fordi nesten ingen av de er kristne,og skjønner ikke hva Gud gjør med meg. jeg ble frisk da jeg ble bedt for på forbønn, jeg ville si det til ALLE, jeg sa det til noen, men de sa bare ''ok'', de synes det bare var teit, trodde jeg bare tulla, eller at det bare var tilfeldighet at jeg ble frisk etterpå, så jeg turte ikke å fortelle det til flere. Men JEG viste at gud hadde gjort meg frisk igjen!
    De jeg henger med synes nesten det er teit at jeg syner i lovsang team, at jeg er kristen osv.. men familien min er kristen, og jeg føler det er riktig.
    jeg synes du har en sykt bra blogg, gleder meg til å lese videre :)

    SvarSlett
  2. Hei Eline, og takk for tilbakemelding.

    Det er ikke alltid så lett å være alene frelst i ei lita bygd, men desto viktigere at nettopp DU er det! Jeg er den eneste som er frelst av alle jeg gikk på ungdomsskole med (gjennom alle tre årene, ergo 5 klasser tilsammen), så kjenner til det.

    Når du blir såra, så sier Gud at du skal få komme til ham. Les bare Matt 11,28: "Kom til meg alle som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile!". Du skal være "plantet på Klippen" - som er Jesus. Altså; når mennesker er stygge mot deg, misforstår deg, håner deg eller uansett hva de gjør med deg, så er du og din tro plantet på det som holder uansett hvilke stormer du møter, Jesus Kristus.

    Jeg vil bare oppmuntre deg til å komme nærmere til Jesus. Ikke basert på hva de gjør i menigheten, eller hva familien din gjør, men at du personlig skal bare dra deg nærmere og nærmere til Gud. Og da vil han vise deg hva han vil gjøre i livet ditt og på det stedet du bor. For det er en grunn til at Gud har utvalgt akkurat DEG til å være frelst! Han har faktisk kalt deg! Du trenger ikke være bekymret for det eller for noe annet i livet, men han vil lede deg på veien, steg for steg.

    Herlig å høre om din helbredelse! Det er ikke så lett for de som er "i verden" å forstå dette. Hva skal de si liksom? For det er jo enten å bekjenne at Gud helbreder eller å fornekte det, og de aller fleste ønsker å være likegyldige igrunnen. Så det skal du ikke ta personlig. For de husker det nok, og det er bra du er frimodig! Etterhvert som du fortsetter å be om at de skal ha åpne hjerter for det du sier, og fortsetter å vitne i hverdagen om de tingene Jesus gjør i livet ditt, så vil det skje en forandring. Små frø kan gi store trær vet du! Så selv om det ser ut som små frø, en helbredelse du har opplevd som du forteller om, så kan det ha stor betydning innvendig i hjertet til den som hører.

    Verden elsker oss ikke, fordi vi ikker av verden. Det er bare positivt (misforstå meg rett) at verden reagerer på ditt åndelige liv. For det betyr jo at du har noe som skiller seg - ergo er det noe levende i deg! Det kan være tøft å være frelst noen ganger, det kjenner jeg også, men det er virkelig verdt det, ikke sant? :)

    Håper å høre fra deg igjen! Jesu Kristi nåde og velsignelse! Vær frimodig, og ikke si at du er ung - for Gud har utvalgt deg!! :) Fortsett å vær et forbilde for dine medelever og andre i hverdagen. Les 1 Timoteus 4,12 :)

    Hilsen Victoria

    SvarSlett
  3. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme nærmere han, hvis du skjønner...?

    Jo, det er virkelig verdt det, hvertfall når jeg merker det, jeg blir så glad inni meg!

    Jeg synes bloggen din er sykt bra, gleder meg masse til å lese videre :)

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Så skal jeg svare på ditt andre spørsmål.

    Vi kan jo se litt på hva Bibelen sier om å komme nær til Gud. Jakobs brev 4,8 skriver: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere." Videre står det også at vi skal skille oss fra det ugudelige i verden.

    Vel, du kommer ikke nærmere Gud ved å holde loven, bare så det er sagt. Men likevel tror jeg at vi må lese Bibelen i dens sammenheng, ikke bare ett og ett vers. Så å komme nær Gud tror jeg hører sammen med å skille seg fra verden. Det står også i Jakobs brev 4,4 at vennskap med verden er fiendskap med Gud.

    Men hva er da vennskap med Gud? Måten vi kan "se" Gud og Jesus på er gjennom Guds Ord. Og dette er den samme måten vi kan leve et liv i helliggjørelse, som handler om å skille seg fra det som ikke hører Guds rike til (f.eks. baksnakking, hor, løgner osv).

    Det høres kanskje kjedelig ut, men det er en liten hemmelighet som gjør Bibellesing mye mer spennende - nemlig å bli døpt i Den Hellige Ånd. Jeg vet ikke om du er det, men hvis ikke så vil jeg absolutt anbefale deg å søke dette!

    Tenk på det som å bli kjent med hvem som helst andre. Vi må ta tid til ham - bare snakk med ham, ta han "med" i hverdagen og la han få lov å virke i livet ditt.

    Sal 34:19: "Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd."

    Han er NÆR de som har et sønderbrutt hjerte. Dette betyr ikke at du skal få kjærlighetssorg nødvendigvis, men at du er ydmyk overfor Gud. Gud er nær de som innser at de er ingenting i seg selv, men som gjør seg avhengig av ham. Vi skal ikke utslette oss i en negativ forstand, men i en positiv forstand. Når det blir mindre av hva vi vil, så blir det mer av hva Gud vil.

    Den måten jeg har brukt for å bli kjent med Gud og komme nærmere ham er enkel:
    - Les Guds Ord
    - Bli døpt i Ånden
    - Oppsøk ham! Be og snakk med ham.
    - Vær sulten på mer av det han kan gi
    - Lydighet mot Guds Ord
    - Ydmykhet

    Det kan høres litt "lovvisk" ut, og derfor må jeg fullføre det med det viktigste budskapet: NÅDE! Uten nåde så kunne vi ikke blitt venner med Gud uansett. Så vi er totalt avhengig! Så om du føler; "Jeg klarer ikke være lydig" eller "Nå har jeg glemt å lese i Bibelen idag også", så fordømmer ikke Gud deg! For du kan være 100 % ærlig med ham. Si det til han! Kommunikasjon med Gud er alfa og omega. Om du snubler, så se ikke på hvordan du selv kan reise deg, men snu deg til Gud og la han få hjelpe deg! Det er akkurat hva han vil :)

    Guds fred og velsignelse! Håper å høre fra deg igjen :)

    SvarSlett
  6. Hei alle sammen, jeg vant lotteriet på $ 528,8 (Five Hundred Twenty Eight Million Åtte hundre tusen dollar) for to uker siden i Jackpot fra 38 lotteri spill nå jeg har min bil og en huset.Jeg ble introdusert til en spell caster kalt Dr EBORE en måneder siden av en kollega som han hjalp til med lotteri og ekteskap problemer. Alt det han sa og hva han lovet å gjøre egentlig happened.I antar aldri trodd på magi eller trolldom fordi jeg trodde de var for det meste scam handlinger eller luringer før jeg møtte ham, forandret alt, det finnes, men bare i de rette hender og med det alt er possible.I ikke vet hvordan du skal betale ham for dette, men jeg håper virkelig jeg kan gjøre noe viktig og spesiell for ham ved å fortelle verden om hvordan jeg ble rik nå med sin magi lotteri spell, han god i kjærlighet spell , få din ex tilbake, HIV stave, graviditet spell Og andre spell hvis du har behov for hjelp kontakt ham her .. (SECRETTOSOLUTION@GMAIL.COM) .. Hans nettsted er. dreboresolutionhome.webs.com

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)