søndag 22. november 2009

Kjærlighetssorg

Det er et vanskelig ord; samlivsbrudd. Alt som innebærer ”enslig”, ”singel” eller ”alene” og ”ensom” er ikke gode ord. De er så langt borte fra ”kjærlighet”, ”håp” og ”fremtid”. For det er ikke dette ordet som ”enslig” står for som har vært min fremtid noensinne. Mine drømmer og mitt håp har aldri ligget nær dette ordet. Og jeg tror fortsatt ikke på at de skal være min fremtid. Men akkurat nå i denne tiden så er det.


Jeg vil skrive litt om samlivsbrudd, og hvordan det oppleves. Nå vil det sannsynligvis være forskjellig fra person til person, men jeg skriver om meg selv og mitt liv. Og hvilket håp jeg har til Gud midt oppi det hele.

Akkurat når ordene kom, i det sekundet det ble slutt gjennom ord som ble sagt, da kjente jeg en akutt sorg. Virkelig sorg.. Jeg hadde aldri trodd at kjærlighetssorg var så intens og så vond, men det er den. Jeg har kjent på innvendig smerte før, men akkurat denne smerten var sterkere enn noe jeg kan sammenligne med. Det var sant, at hjertet knuses. Og det var ikke bare klump i magen, en bekymring eller vondt i magen.. At i ene sekundet hadde jeg fremtid og det andre var det borte. Det er ikke sannheten, det har jeg funnet ut, men akkurat da var det utfordrende å se på situasjonen med andre øyne.

Det er ganske nylig at det ble slutt, bare 1 mnd siden. Så det er ferske sår, men det har skjedd mye med meg på denne måneden også. Jeg har vokst og blitt mer voksen. Min tillit til Jesus har vært testet, og Han har ikke sviktet. Derimot har jeg selv sviktet mange ganger midt oppi det hele. For det har slettes ikke vært lett å ha disse følelsene på innsiden og samtidig skulle tro på alle løftene Gud har gitt meg – for de er motstridende. Mine følelser sier at det ikke er håp, men Gud sier at det er håp. Men hva er sannhet? Jo, mine følelser vil alltid være vaklende, mens Guds Ord står fast. Spesielt har Jeremia 29,11 vært et nøkkelvers; ”For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, tanker til fred og ikke noe vondt. Jeg vil gi dere fremtid og håp.”

Det er nydelig. Tenk at jeg skal få lov å leve i visshet om at det er dette som er min fremtid? Nei, det er ikke lett, men jeg banker det med håndemakt inn i hjertet mitt! For jeg skal tro på det, for det er sannheten! Hvem tror vel på en løgn? For det er det følelsene mine sier og har sagt er løgn. Det er en fremtid og et håp. Og mitt håp er alene i Gud.

Jeg har slitt med frykt. En frykt for han som jeg var sammen med, fordi han ikke er frelst. En inderlig frykt for han og hans familie, om hvordan livet deres skal bli om de ikke møter Jesus. Og ikke minst evigheten.. Men jeg har fått bønnesvar før, og jeg skal få det igjen. En gang til skal jeg få se at Gud gjør mirakler. For Han har ikke glemt alle mine bønner. Men du, så vanskelig det var å forstå dette. Mange tårer var viet alene til disse bekymringene. Men så viste Gud meg Jesaja-boken, og alle de versene som inneholder ”Frykt ikke!”. Frykt ikke… det er jammen lett å si! Men langt ifra like lett å utføre! For å gjøre det, har jeg måttet lagt hele min verden i Guds hender. Absolutt alt har jeg måttet overgi. Og jeg er ikke ferdig, men jeg jobber med det. Frykten tar meg ofte, og mine håp om fremtid blir raskt vasket bort når frykten inntar. Når bekymringene hoper seg opp. Midt oppi dette spurte Gud meg; ”Tror du ikke på Meg? Tror Du ikke at Mitt Ord er sannhet? Jeg har allerede fortalt deg hva Mine tanker for deg er, og Jeg er sannhet. Jeg vil aldri svikte deg.” Det var sterkt og traff midt i hjertet. Akkurat disse ordene hjalp meg ut av min egen selvmedlidelse.



Undrer meg litt på hvordan jeg kan skrive om dette allerede. For jeg er så langt ifra ferdig. Men det er mulig allerede å se en stor forandring.

Alt med kjærlighet har vært det vanskeligste. For jeg elsket og elsker denne mannen som jeg delte fire år med. Jeg kan ransake hjertet mitt og likevel komme tilbake til dette faktum. Han var en del av livet mitt, og vil sannsynligvis fortsette å være en del av livet mitt - det er umulig å ikke elske han. Men det er hjerteskjærende når alt skal rykkes opp, alt det vi bygde opp sammen gjennom disse årene som venner og kjærester, og tanken på at det skulle være bortkastet? For meg er det ikke bortkastet, det er mange gode minner som jeg tar med meg. Med disse kommer også en stor sorg over at det er over, men det gjør at jeg er sterkere rustet til å kanskje kunne hjelpe andre i samme situasjon.

Du er innstilt på at livet skal deles med den du elsker, fordi kjærligheten overvinner alt. Det er utrolig vanskelig sak å kunne forklare dette, hvordan denne kjærligheten ikke kunne overvinne alt.. Men jeg har fortsatt kjærlighet for denne personen, og kanskje jeg alltid kommer til å ha kjærlighet for han. Livet går selvfølgelig videre. Det har jeg, og alle som tror på Jesus, svart på hvitt.

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår i fra det."

Et nydelig vers. Men jeg forstod det aldri. Tenkte at jeg kunne aldri avslutte dette forholdet, for det kom til å forherde hjertet mitt. I tiden før det ble slutt fikk jeg mye fra Gud, som om Han utrustet meg til det som skulle skje. Han gav meg så mange vers, som viste seg å passe perfekt. Mitt hjerte skulle ikke forherdes, og det var derfor livet måtte forandres. Lys og mørke henger ikke sammen, det finnes ingen likheter og ingen gråsoner.

Jeg tror Gud skal vise meg en bedre fremtid. Det er ikke Han som gir meg denne sorgen og smerten, men Han går ved siden av meg og hjelper meg når jeg selv ikke klarer mer. Han er min trøst, mitt håp og min redningsmann.

Vi og jeg baserer livet vårt på så mye. Jeg baserte mye av livet mitt på denne kjæresten min. Nå kan jeg ikke det lenger, og undergrunnen er jammen blitt rokket ved! Men jeg har et større håp enn noe annet i Jesus. Han svikter ikke, Han går aldri lei og Han slutter aldri å elske meg. Jeg må basere livet mitt på Han alene, for det er det eneste som holder stand. Det menneskelige faller sammen og er skrøpelig, for ingenting av verden skal vare evig. Men min Jesus gjør. I Han alene kan jeg legge ned alt, min fremtid, mitt håp og min glede.


Det rareste av alt var vel det verset jeg fikk som jeg aldri før hadde hørt. Helt plutselig fikk jeg ordet; "Se, jeg skaper noe nytt, det spirer allerede frem." Oi! , tenkte jeg når jeg fant verset i Bibelen. Du fortalte meg det lenge før, Gud! Ja, Han skaper noe nytt. En ny fremtid fullpakket med glede. Det er vanskelig å se fremover noen ganger, og jeg tenker egentlig mye mer på fortid enn fremtid. Men jeg har fremtiden, og en dag skal jeg se den.

Jeg prøver egentlig ikke å si at dette er en rosenrød historie. For det er det på mange måter ikke. For det har vært vondt, inderlig vondt.. og det er det fortsatt. Men jeg vil bare få frem at midt opp i det hele så er det er lys, nemlig Jesus. Og lyset er jammen sterkere enn mørket, og en dag skal både sorg og smerte ta slutt og en fremtid begynne. Selvfølgelig i Himmelen, men jeg tror også at Gud har store tanker for meg også her på jorden.

18 kommentarer:

  1. Utrolig rart å lese egentlig. Kan så og si kjenne meg igjen i MASSE av det du skriver. Har opplevd det samme og AMEN for en Gud vi har som alltid leder oss til SEIER i Kristus Jesus..
    Gud har planer som du ikke aner!

    SvarSlett
  2. Takk for tilbakemelding! Ja, det med kjærlighetssorg er noe som mange opplever iløpet av livet. Men sorgen er aldri sterkere enn Jesus. Mørket er aldri for mørkt for Han (Sal. 139) :) Å, for en trygghet vi har i Jesus! Halleluja :) Gud velsigne deg.

    SvarSlett
  3. Sterkt å lese om din tillit til Gud i alle ting. Jeg lengter etter samme tillit og urokkelige tro som du har, men ofte er tvilen like sterk som troen for tiden..

    Jeg tror at Han kan skape store ting i et liv som er overgitt til Han, sikker på at du er til velsignelse for mange!

    SvarSlett
  4. Hei anonym. Og takk for at du legger igjen en tilbakemelding, det setter jeg stor pris på.

    Jeg er intet prakteksempel på noen måte, for jeg har sviktet mange ganger, og vantroen er noe jeg virkelig har slitt med. Men jeg vet at Jesus elsker meg, og til mer Han har fått åpenbart denne kjærligheten for meg, til mer tillit har jeg til Ham. Det er alene for kjærlighet.. For simpelheten finnes det ingen annen oppskrift.

    Tvil.. Jeg tror vi alle kjenner til det, i mer eller mindre grad. Har nettopp gått gjennom en lang periode preget av tvil selv. Og jeg har opplevd nå i ettertid at tvilen har styrket troen min - når jeg lot Jesus få kontrollen.

    Tusen takk for det! Men glem ikke at absolutt alle er Jesu verktøy, og alle har like stor verdi inn i Guds Rike - også du.

    Gud velsigne deg og Jesu fred!

    SvarSlett
  5. Hei igjen! Takk for at du deler tankene og erfaringene dine i bloggen din, Gud velsigne deg rikt!

    SvarSlett
  6. Takk selv for hyggelige ord! Men først og fremst takk til Jesus som gjør det mulig for meg å skrive om Hans herlighet.. :) Gud velsigne deg også!

    SvarSlett
  7. DU er flink å sitte ord på følelser. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. kjærlighetsorg er ikke lett, men det er godt å ha en Gud midt oppi alt. Mange ganger så tenker jeg: Hva skulle jeg gjort uten? Det er en helt umulig tanke for meg. Det er så godt å kunne legge alt frem for gud!

    SvarSlett
  8. Takk for det.. :) Nei, det er slettes ikke lett, men å klare det uten Jesus er umulig.. Det blir aldri fullkomment uten Herren! Inderlig godt er det å ha Jesus ved sin side, hver dag. :)

    SvarSlett
  9. Synes du er modig som skriver så åpen og ærlig om følelsene dine på en blogg på nett som alle kan gå inn å kikke på. Det står det stor respekt av.

    I løpet av livet så går vi alle igjennom tøffe tider, men jeg tror det at Gud tillater mye å skje med oss fordi den prøvede troen faktisk ER mye mer kostbar en fint gull i mengder.

    Om vi faller aldri så mye og aldri så ofte så er det eneste Jesus ønsker av oss at vi faktisk skal tro på at Korset holder uansett, og reise oss opp igjen og gå på med en frimodighet som kommer fra Hans verk på korset alene.

    Sterkt å lese dette, og sier tusen takk for at du delte det.

    Guds fred til deg og dine i bøtter og spann, hehe, og vil dele et ord med deg som har betydd veldig mye for meg opp igjennom, Ordspråkene 10:22. Du tenker kanskje, hvordan kan det verset hjelpe så mye?? Hehe.. Men hvis du tenker over det en gang til, og ikke tenker "rik" som i penger og materielle ting, men rik som i full av Herrens glede og fred og visdom og velbehag, så ser du Hans godhet så inderlig godt, og den forteller at vi kan komme til Ham, og få hvile for våre sjeler og bare bli fulle av tillit til Ham.

    Guds fred gode søster i Herren, kjenner jeg blir glad over å lese bloggen din da slike troende som deg er en sjelden vare.

    Vennlig hilsen Rudi

    SvarSlett
  10. Ja, jeg tenker litt det samme. Gud ønsker meg aldri smerte, men lar meg gå gjennom smerten for å kunne vinne noe mer verdifullt. "Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren." (Jes 45,3) Dette bibelverset kjente jeg passet til situasjonen i ettetid. For det er ingenting annet jeg har vokst så mye på som denne tiden her. Eller det vanskelige generelt..

    Et liv som ikke er levd er ikke særlig til vitnesbyrd, hva? Et liv som er prøvd og testet, vil gjøre noe med oss. Empati, forståelse, kjærlighet og tro - vi vokser på å møte det vanskelige, istedenfor å late som det ikke finnes.

    Det er Herrens velsignelse ja... :) Vi kan så lite gjøre alene, men alt gjøre i Ham. Korset er det eneste jeg har.. Jesus er det eneste av betydning. Om jeg ikke skulle leve bare for Ham, hva er jeg da verdt?

    Takk for fine, gode ord. Og Gud velsigne deg! :)

    SvarSlett
  11. Flott at du dele så åpent om dine følelser og forhold t Gud ja. Inspirerande! Ska be om at Gud ska fylla deg me kraft og kjærlighet. Fantastisk godt å lesa på bloggen din:)

    SvarSlett
  12. Tusen takk, Camilla. Og hjertelig takk for bønn! Vær velsigna! Bloggen er VEL personlig, men det får være til Guds ære :)

    SvarSlett
  13. Hei!
    jeg er en jente på 18,5 år.
    jeg sliter med sorg etter min pappas død for 3 år siden.

    og jeg sliter sinnsykt med kjærlighetssorg.
    jeg klarte meg veldig fint de par første måndene, så kom vinteren å jeg ligger nede, kommer meg ikke opp, å ser ikke verken lys eller håp om å komme opp. noen tips?
    burde jeg bli kristen å få hjelp ovenfra enn håp om at venner skal komme å få meg opp en dag?..

    SvarSlett
  14. Hei du.
    Jeg kan ikke si at jeg forstår, fordi jeg kjenner ikke denne type smerte.. men jeg forstår at det må være vondt.

    Og det er virkelig vondt å lese om hvor vanskelig du har det.. Jeg kan ikke gi deg noen direkte tips, for det du vil gjøre med livet ditt må komme av ditt eget hjerte. Men jeg vet selv at når jeg fikk komme til Jesus, akkurat som jeg var den gangen jeg var ufrelst, med alle mine dype sår og skrammer fra fortiden, mange sorger og skuffelser, så fikk jeg legge dem av meg, og kjenne at Jesus virkelig tok seg av meg. At Han bar meg gjennom - og fortsetter å bære meg gjennom livet.

    Jeg vet at livet blir alltid bedre når Jesus får ta del, for Han løfter av deg dine byrder. I Matteus 11,28 sier Jesus: "Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi deg hvile".

    Ingen andre enn du kan velge, men jeg kan love deg 100% at det er et valg du aldri vil angre på, fordi jeg vet hvor vondt livet uten Ham er..

    Du er hjertelig velkommen til å skrive til meg på mail dersom du ønsker det istedet for å skrive her(victoriaaavik@hotmail.com). Gud velsigne deg! Jeg ber for deg.

    SvarSlett
  15. woow, du er virkelig en velsignelse for mange tror jeg! for en bra blogg, å for en hjelp i alt du skriver! ble sykt glad av å lese dette. trengte det virkelig :))

    SvarSlett
  16. Takk for at du deler din erfaring av kjærlighetssorg :)

    Jeg er midt i et brudd etter 3 år. Vi bor fremdeles sammen, er fremdeles glad i hverandre og deler alt. Jeg har tvilt i peroder om dette forholdet er riktig. Men alltid og fremdeles vil jeg bygge videre på det vi har. Men jeg ser så godt i øynene hans at han tviler og lider i dette forholdet. Vi har bestemt oss for å gi det en sjangse over sommeren, men jeg vet hvor dette fører...

    Det værste av det hele er fortvilelsen jeg har når alt jeg gjør er feil. Jeg gir alt, men føler jeg blir psykisk utslitt av situasjonen. Jeg har aldri følt en større smerte. Jeg ber om at situasjonen skal endre seg til det bedre, men foreløpig er alt blitt værre. Jeg vil avslutte det for han, så han kan kommer seg videre, men jeg har heller bedt på knærene om at han skal bli.

    Jeg kommer fra en kristen familie. Jeg mener selv jeg er troende, men kan også tvile i tider.

    Hva jeg lurer på fra en som selv har vært igjennom dette er: Hvordan vet du at avgjørelen dere tok var riktig? Angrer du? Og hva får deg til å tro at bønnene er hørt?

    SvarSlett
  17. Dennis Ottesen31 august, 2012 22:55

    Dette var bra skrevet! Hender at jeg fra tid til annen havner oppi en ulykkelig forelskelse der jenta jeg liker dessverre ikke er kristen. Fikk etterhvert åpenbart, med tanke på alle bibelversene der vi mennesker blir sammenlignet med en kvinne/brud (også skjøge når vi er frafalne), at dette er den sorg vår Far kjenner ovenfor dem som velger en annen vei enn Hans.

    SvarSlett
  18. Takk for at du forteller historien din. Jeg personlig kjenner meg ikke igjen i det du skriver fordi jeg var aldri sammen med denne gutten vi går i samme kirke og jeg prøvde å få kontakt men ble bare ignorert. Det har han aldri gjort mot meg før og det gjorde så vondt at jeg kom på tanker om å skade meg selv. Men jeg gjorde ikke det!! Jeg gikk på nett for å søke bibelvers og kjærlighetssorg og leste historien din. Og setter utrolig pris på quoten: "A woman's heart should be so lost in God/him in order for a man to find her" Det verset betydde utrolig mye for meg! Fordi jeg har følt at jeg ikke greier å velge mellom han gutten og Gud tvilte litt på hva som var viktigst (er tross alt bare 15) jeg lærer meg så mye nytt om det å leve med Gud og har hatt så mange prøvelser allerede som tenåring. Gleder meg veien videre og tusen takk :)

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)