fredag 14. november 2014

Å la Gud få lede

Med dans så må det være en som leder. Jeg er en umåtelig dårlig danser, bare så det er sagt, og noe av grunnen til det er nok at jeg har en tendens til å overstyre han som skal lede. Et tohodet monster er ikke noe særlig, så derfor er det best å ha bare én som leder. Gud vil at vi skal ha rene hjerter og sinn, og la oss bli ledet av Ham. For når vi prøver å overstyre det, så blir det tråkking på tær, på lik måte som i dansen.

Hvorfor skriver jeg dette, tenker du kanskje. Grunnen er at jeg har tenkt veldig mye på den negative fremstillingen av ekteskapet som ofte fremtrer i kristne sammenhenger. Ikke at kristne er negative om ekteskapet, men at vi ofte har fokus på at man ikke skal skille seg. Og ja, jeg har null tro på skilsmisser, det kan du lese i mitt forrige innlegg. Så misforstå meg rett, jeg hater skilsmisser. Men mer enn jeg hater skilsmisser, så elsker jeg ekteskapet!

Når jeg møtte han som ble min ektemann, så hadde jeg null tro på ekteskapet. Det eneste jeg visste var at jeg hatet skilsmisse og aldri skulle velge det. Men ekteskapet? Jeg trodde ikke at det kunne være så bra. Jeg trodde det skulle være en kamp, men at jeg skulle ha på meg hele rustningen og være villig til å stå ut kampen - hele livet! Du kan jo lure på hvorfor jeg i det hele tatt ville gifte meg.. Den tanken må det ha vært Gud som plantet i meg, for å motbevise mine tanker.

For jeg vokste opp i en familie som ikke var noen lykkelig familie, om man kan si det så blygt. Jeg hadde aldri sett et godt ekteskap på nært hold. Eller, jo, vi hadde et gammelt ektepar i nabohuset hvor jeg vokste opp som virkelig elsket Jesus, hverandre og alle rundt seg. De var de virkelig gode rollemodellene jeg hadde innen ekteskap.

Jeg vil fortsatt ære min mamma og pappa. For jeg mener de har gjort en god jobb! Dette er ikke et innlegg som handler om min vonde oppvekst. Jeg er velsignet med de som er foreldrene mine, og er takknemlig for at de valgte å stå sammen til tross for at det var vanskelig. Tusen takk! Og jeg mener at det er en av de virkelig store lærdommene jeg har lært gjennom de, og de er dyrt kjøpt og verdifulle. Og jeg tror alle har godt av å ta et standpunkt, å elske med gjerninger og ikke bare tomme ord. Å velge å stå sammen med han/hun du har valgt, selv om det er tøft. For tårene kommer kanskje om kvelden, men glede om morgenen! Kan foreldrene mine ha klart å komme seg gjennom over 30 år i ekteskapet, så klarer hvem som helst det! Med Guds kraft selvsagt.

Men jeg hadde noen forskrudde tanker om ekteskapelig kjærlighet. Jeg var usikker på om jeg virkelig kunne være lykkelig med en ektemann, og mye av grunnen var en dyp frykt for å bli forkastet. Kunne ekteskap være en velsignelse? Eller var det bare en byrde?

Så møtte jeg min nest største kjærlighet.. Ja, Jesus er min første og største kjærlighet, men min kjære ektemann er min nest største :) Odd-Gunnar var helt det motsatte av alt jeg visste om. Han viste meg en slik kjærlighet som bare Gud kunne ha lagt ned i ham. For jeg var som en skadet fugleunge, og var redd for at noen skulle komme for nær meg og på den måten ha tilgang til å skade meg. Så når Odd-Gunnar spurte om vi skulle bli kjærester, så svarte jeg høyt og tydelig: "Ja, men da må du mene det! Jeg er ikke ute etter noe tull!". Vi kan heldigvis le av det i dag, men for meg var det helt nødvendig at han lovet akkurat det. Og det gjorde han, og har holdt :)

Hvordan skape et godt ekteskap? Hvordan få en god kjæreste? Jeg tror det handler om noe som min kloke svigerfar bruker å si: "Det handler ikke om å få den beste, men det handler om å bli den beste". For vi kan ikke se på alle andres feil, uten å legge merke til våre egne. Tenk om vi skulle være som den Jesus beskrev som så flisen i øyet til den andre, mens vi hadde en bjelke i vårt eget! Og for å si det rett ut: Du må bare lære deg å tåle vanskeligheter! Enkelt og greit. For de kommer uansett om du velger å være enslig eller gift. Du gifter deg ikke med noen som er perfekt, så du må ikle deg både overbærenhet, tilgivelse, ydmykhet og uselvisk kjærlighet.

Men jeg tror også vi kan velge det beste Gud har for oss. Han har gitt oss fri vilje, og du kan velge selv hvem du vil gifte deg med eller om du ikke vil gifte deg. Er ikke det bra? Men han vil gjerne få lede deg til å ta gode valg. Gud sa aldri at jeg måtte gifte meg med Odd-Gunnar. Men Han ledet meg til Ham, uten tvil. Uten Gud så hadde aldri vi to vært gift. Han lot meg få møte en mann som kom til å bli en god ektemann for meg, men jeg fikk velge helt selv om jeg ville gifte meg eller ikke.

Så selv om Gud ikke tvang oss inn i ekteskap, så ledet Han oss. Når jeg ba over valget om å bli sammen med Odd-Gunnar, så gav Han meg mange bekreftelser på at det var et godt valg. Og jeg kunne få stole på at Gud visste best og bli ledet av Ham.

For mye viktigere enn å bare hate skilsmisse, er det å la Gud lede oss til å ta gode valg. Jeg tror det ikke hadde vært så mange skilsmisser om vi hadde latt Gud få være med i bestemmelsen om ektefeller. For Gud ser til hjertet på hvert menneske og Han vet alt. Han er fullstendig kapabel til å vite hvem vi passer sammen med. Gud er faktisk en matchmaker, som Derek Prince skriver!

Odd-Gunnar var det beste valget for meg. Og jeg håper og tror at jeg var det beste valget for ham. Gud fikk lede oss sammen, men ikke bare det, Han fortsetter å fletter oss sammen, som en tretvinnet tråd som ikke sliter så lett. Uten at Jesus Kristus får være sentrum, så kan det heller ikke være et fullgodt ekteskap. Det er som en ramme uten et bilde. Gud innstiftet ekteskapet, Gud velsignet ekteskapet - så hvordan kan det fungere uten Ham?

Jeg, som overhodet ikke hadde tro på et godt ekteskap, har blitt gitt et så godt ekteskap at jeg knapt kan tro det er virkelig! Gud har fullstendig snudd rundt på alt! Tenk bare det. Og gjennom han som ble ektemannen min, har min himmelske Pappa gjenopprettet mye av følelseslivet mitt og gitt meg en utrolig glede.

Gud kan! Eneste Han spør; vil du la Ham få lov?

La Gud lede deg til å ta de rette og gode valgene for din framtid! For Han elsker deg og vil deg bare det beste. Velt din vei på Herren :)

5 kommentarer:

  1. Du gir et herlig vitnesbyrd om både Guds ledelse og ekteskap her! :-)

    Jeg kan bekrefte det samme, og jeg tror på både Guds ledelse og velsignelse i ekteskapet. Så kan det skje at det som begynte så herlig og godt møtte noen utfordringer og prøvelser. Livet her nede oppleves ikke alltid så rettferdig, da gjelder det å kunne stå oppreist også i "onde dager". Jeg har veldig medfølelse med de som sliter på dette området, og de som kjemper seg gjennom slike dager, uker og år fortjener all vår støtte. Må Herren gi dem sin velsignelse tilbake.

    SvarSlett
  2. Hei . Gud velsigne dere begge to . Jeg må takke for flotte innlegg Victoria . Du får alt til å høres så enkelt ut .
    Det gjør godt å lese om det !��.
    Mitt forhold med min exsamboer , som skulle endt i giftermål , endte dessverre med at vi gikk fra hverandre . Det var vonde tunge år med sterk sorg , vi var glad i hverandre , men vi fikk det bare ikke til . Familieterapeut i over et år , hjalp heller ikke i lengden . Vi trodde. Begge på Gud , men levde ikke som kristne , annet enn at jeg ba Fader vår og snakket av og til med han . Jeg trodde det var nok å be Fadervår og snakke med ham , og leste ikke Bibelen . Har nå tatt imot Jesus Kristus som frelser og Herre i mitt liv , er Ånds døpt og Tros døpt . Og leser i Bibelen. Livet med Gud er godt . Men det er vanskelige dager i perioder , å leve alene er ikke enkelt!
    Det er ensomt i perioder . Mange venner er blitt borte , for som en av de sa du var ikke slik før . De fleste er ikke troende . En god venn ( skolekamerat fra vi var barn ) forsvant også . Jeg ber for de . Går i Betel av og til .
    Savner vennene mine men jeg elsker Jesus mer , så jeg gir ikke opp ham og troen min . Ber og håper Herren hjelper de til å bli frelst . Hilsen Ragnhild

    SvarSlett
  3. Hei!
    Jeg ser nå at kommentaren jeg skrev for en måned siden aldri ble publisert.. Beklager så mye!

    Det du skriver om din eks-samboer er ting jeg kjenner veldig godt til. Jeg hadde også en samboer tidligere, og var sønderknust når det ble slutt en stund etter jeg ble frelst. Selv om det var en umåtelig tung tid i livet mitt, så er jeg takknemlig for at Gud ledet meg gjennom det og til dit jeg er i dag. Ber om at Gud må fylle ditt hjerte med håp! For uansett hvor vanskelig dette er, så skal du komme ut av det. For det du føler nå varer ikke evig, selv om det føles sånn. Jeg mistet stort sett alle vennene mine når jeg tok i mot Jesus, så jeg føler med deg. Men etter noen år så gav Han meg mange nye, og som jeg kan dele det viktigste og beste i livet mitt med; Jesus. Jeg vil anbefale deg å be over å finne deg et fast åndelig hjem på en eller annen måte (enten en menighet, husfellesskap e.l.). Det er mye styrke å finne i andre brødre og søstre i Herren, believe me! Gleder meg over å lese at du ikke gir opp troen din!! Gud skal lønne deg :) Guds rike velsignelse og nåde - måtte 2015 bli et år fylt av Guds gjenopprettelse for deg. Stor klem fra meg

    SvarSlett
  4. Takk Kjære Du ! Gode ord som varmer . Jeg har bedt om hjelp til å finne en Kristen mann , og en menighet . Jeg går av og til i Betel . God plass men ingen husgrupper ennå . Jeg ber mye i tunger , og det hjelper . Nettopp solgt bolig , og ikke funnet ny! Et såørsmål vedr det har bedt om ny bolig å plass ,! VillecGud lede meg til en bolig og plass motsatt av det jeg har bedt om ? jeg er litt for sløv til å lese i Bibelen hver dag men vil gjerne , har bedt om å få trang til det!
    Jeg synes du har en vindunderlig glede og tillit .til Jesus . Så nær Ham . Det er godt å lese sidene dine Victoria . Tusen takk . Jeg synes jeg er nær ham også , men ville vært enda mer , det er akkurat som det er noe jeg ikke får tak i ! Han sa etter et alpha kurs i 2012 hvor jeg ble bevisst frelst som jeg sier . Du må ta imot kjærligheten min Ragnhild . Jeg sa jeg trodde jeg gjorde det , men visste instinktivt at jeg ikke gjorde. Etter hvert fikk jeg forståelse av at jeg måtte lese Bibelen mer . Og begynte , men etter 1.års bibelskole og ikke så mye i menighet. Har jeg som du skriver slakket ned , det kjennesikke godt ut ! Har intensjon om å lese i Boken hver dag , og håper det kommer . Jeg tror jeg har vært frelst siden jeg var barn for trodde og snakket og ba til Jesus og Gud og ba Fadervår . Men jeg må nok lese i Bibelen for å lære Gud og kjenne og få tak i det han har for oss .,tror du at Gud slutter lede oss hvis vi ikke hører etter ,? Tusen takk Victoria! Mvh . Ragnhild

    SvarSlett
  5. Tusen takk Victoria ! Jeg mente jeg svarte på denne ! Men nå er d borte . Kanskje du finner den . Gud velsigne deg og dine og denne bloggen som du deler med oss andre og lærer oss og viser oss Herrens Kjærlighet for deg og oss . Takk for at du deler . Klem Ragnhild

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)