torsdag 24. januar 2013

Å jage etter en såpeboble

Nylig las jeg en stykke om en kar som i seks år hadde lett rundt i menighetene i Norge på let etter Jesu nærvær - uten å finne det. Så trist, tenkte jeg med det første, vet han ikke at han kan kjenne Jesu nærvær helt alene?

Selvfølgelig elsker jeg mirakel og under, bruk av nådegaver og se mennesker bli forvandlet. Jeg liker den dynamiske menighet som har hjulene i sving og som ikke stanser opp, men er i stadig i bevegelse ledet av Den Hellige Ånd. Jeg liker at ting skjer! Jeg er definitivt en tilhenger av "action before words", selv om jeg tror at forkynnelse er en utvilsomt stor del av vårt kall. Det er bare sånn min personlighet er, og jeg tror Gud bruker forskjellige mennesker i sin menighet. Noen som forkynner, andre i forbønnsteam, noen i praktiske tjenester, noen som leder ufrelste til Jesus, noen som oppmuntrer, noen som bygger familierelasjoner og så videre i en lang rekke. Mannen min har i mye større grad en roligere personlighet som ikke har behov for at ting alltid skjer, mens jeg er litt annerledes. Det er ikke noe som er mer verdifullt enn det andre.

Men selv om min personlighet er sånn, så er jeg ikke på jakt etter å kjenne Jesu nærvær. Jeg vet at der jeg er, der er Jesus, enten jeg er på jobb, under herlig forkynnelse, om jeg snakker med ateisten på gata eller sitter alene på et svaberg ved sjøen. Jesu nærvær er ikke avhengig av hva som skjer rundt meg, for han har lo
vet å være med meg alltid. Enten følelsene mine opplever det eller ei. For følelsene mine kan bedra meg, men Jesus er der alltid.

For der ligger vel kjernen. Jesus har sagt i sitt Ord at ingenting kan skille oss fra ham, men vi kan bli bedradd av hva følelsene våres kjenner. Vi kan da velge å tro at hans nærvær ikke er tilstede, og dermed velge forbannelsen. Eller så kan vi velge å tro at han alltid er der, som han har sagt, og velge velsignelsen som er livgivende. Når du tror på hans Ord fremfor dine følelser, rett og slett bare tillitsfullt stole på ham, så blir det som en livgivende elv til livet ditt. Du mister selvfølgelig ikke frelsen ved å tvile, men du gjør det vanskelig for deg selv om du må stole på det som er i deg selv. Troen er en gave fra Gud, som han ønsker å gi til deg og alle. Du kan bare ta den imot i Jesu navn.


Vi kan kjenne på fruktene hva som er ledet av Den Hellige Ånd, vel å merke. Der mennesker blir frelst, fornyet og satt fri, kan ikke være ledet av onde makter. Men Jesu nærhet kan jeg kjenne uansett hvor jeg går, ellers så tror jeg livet hadde blitt vanskelig. Nærheten er der ikke alltid som en følelse, selv om den i begynnelsen var det i veldig sterk grad. Da var jeg avhengig av at Jesus stadfestet sin nærhet gjennom følelsene mine, men etterhvert som jeg har vokst, så har jeg fått en urokkelig tillit til at Jesus alltid er med - uansett. Jeg kjenner fortsatt ofte hans nærhet også i mine følelser, men jeg er ikke avhengig av å jakte på den følelsen. Han er der. Han har lovet å alltid være der. Det er nok for meg :-)

4 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  2. Troen kommer av forkynnelsen, og hvor to er tre er samlet i Jesu Navn, der vil Han være midt i blant dem. (Galaterne 3,2 og Matteus 18,20).

    Frelsen kommer gjennom menigheten, for forkynnelsen og dens (FOR)LØSNING i Kristus kommer derfra.

    Matteus 16,18: Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du LØSER på jorden, skal være LØST i himmelen.»

    SvarSlett
  3. Jesu nærvær er overalt, så det er veldig bra du forkynner dette nærværet slik at folk da kan tro det, for i samlingen eller forkynnelsen mellom folk er Jesus midt iblant dem. (Matteus 18,20). Forkynnelsen er å høre eller lese det. Da er man i en menighet her på denne sida også.

    SvarSlett
  4. Veldig sant Victoria, synes du har skrevet kjempe fint her! Tydelig, ekte, rett på sak og fylt av erfaring og lengsel. Liker det :) Og vi trenger å bli minnet på det.
    Så må jeg bare si en ting; du har fantastisk fine øyne!

    Ha en god uke videre :)

    Klem, Ida

    SvarSlett

Takk for tilbakemelding! Guds velsignelse :)